Fordeler og ulemper med å refinansiere studielån

Mange som er ferdige med studiene sitter igjen med en blanding av studielån, kredittkortgjeld og kanskje et forbrukslån eller to. Da dukker gjerne spørsmålet opp: bør de refinansiere studielånene for å få bedre oversikt og lavere kostnader?

Refinansiering kan være et kraftig verktøy – men også en kostbar felle hvis det gjøres på feil grunnlag. I Norge er situasjonen ekstra spesiell, fordi Lånekassen har noen av markedets aller beste vilkår. Derfor lønner det seg sjelden å refinansiere selve Lånekassen-lånet, mens det kan være smart å rydde opp i annen dyr gjeld rundt det.

Denne guiden går gjennom fordeler og ulemper med å refinansiere studielån, når det kan være lønnsomt, når det bør unngås, og hvordan man selv kan regne på om det faktisk lønner seg.

Hva betyr det å refinansiere studielån?

Å refinansiere studielån betyr at eksisterende lån erstattes med ett nytt lån, vanligvis fra en privat bank. Det nye lånet brukes til å betale ned de gamle, slik at låntakeren bare sitter igjen med ett lån, én rente og én månedlig betaling.

For norske låntakere handler dette som regel ikke om å «flytte» selve studielånet i Lånekassen. Lånekassen tilbyr allerede svært lav rente og gunstige ordninger, som ettergivelse ved død eller varig uførhet, betalingsutsettelser og inntektsavhengig nedbetaling. Disse fordelene forsvinner hvis lånet erstattes av et ordinært banklån.

Der refinansiering ofte blir aktuelt, er når noen har:

• tilleggslån fra private banker under studiene
• kredittkortgjeld
• forbrukslån
• andre smålån med høy rente

Da kan det være aktuelt å samle denne gjelden – ofte sammen med en del av studielånet – i ett nytt lån for å få bedre oversikt og potensielt lavere kostnader.

Når er det vanlig å vurdere refinansiering?

Refinansiering av studielån og tilhørende gjeld blir typisk vurdert når personen:

• har gått over i fast jobb og fått stabil og relativt høy inntekt
• har opparbeidet seg bedre kredittscore enn da lånene først ble tatt opp
• ønsker å redusere de månedlige kostnadene for å få mer rom i budsjettet
• vil samle flere lån og kredittkort til én månedlig betaling

Et klassisk scenario er nyutdannede som har brukt kredittkort eller forbrukslån i perioder med stram studentøkonomi. Når de kommer i jobb, vil de rydde opp i gjelden – og banken tilbyr et samlelån som også inkluderer noe av studiegjelden.

Det avgjørende spørsmålet er da: blir totalpakken faktisk billigere og tryggere, eller bare mer «behagelig» på kort sikt?

Ulike typer studielån og refinansieringsmuligheter

Det er viktig å skille mellom ulike typer lån:

• Lånekassen-studielån
• svært lav, statsregulert rente
• gunstige ordninger ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet og død
• mulighet for rentefritak og betalingsutsettelse i perioder
• kan i praksis ikke refinansieres billigere i privat bank
• Private studielån / tilleggslån
• tilbys av banker, ofte til høyere rente enn Lånekassen
• kan refinansieres som andre banklån
• vilkårene varierer sterkt mellom banker
• Annen gjeld (kredittkort, forbrukslån, handlekontoer)
• ofte tosifret effektiv rente
• her er potensialet for besparelse ved refinansiering størst

I praksis er det derfor sjelden lønnsomt å refinansiere selve Lånekassen-lånet, men ofte aktuelt å bruke refinansiering til å bli kvitt dyrere lån rundt studielånet.

Fordeler med å refinansiere studielån

Refinansiering kan gi flere konkrete fordeler – særlig når det gjelder dyre forbrukslån og kredittkortgjeld som har oppstått i studietiden.

Lavere rente og reduserte totalkostnader

Den mest opplagte fordelen er muligheten til å få lavere rente. Mange bærer med seg:

• kredittkort med 20–25 % effektiv rente
• forbrukslån med 10–20 % effektiv rente

Hvis dette kan erstattes med et refinansieringslån på for eksempel 7–10 %, kan det gi betydelig lavere rentekostnader over tid.

Et forenklet eksempel:

• 80 000 kr i kredittkortgjeld til 22 % effektiv rente
• nedbetalt over 5 år
• rentekostnad: godt over 50 000 kr totalt

Hvis samme beløp refinansieres til 9 % effektiv rente over 5 år, blir rentekostnaden rundt halvparten. Selv etter etableringsgebyr vil gevinsten ofte være stor.

For selve Lånekassen-lånet er bildet motsatt: der er renten så lav at privat bank som regel ikke kan konkurrere. Å flytte dette lånet vil i de fleste tilfeller øke rentekostnadene.

Lavere månedskostnad og bedre kontantstrøm

Refinansiering brukes ofte for å senke de månedlige utgiftene, enten ved lavere rente, lengre nedbetalingstid – eller begge deler.

Ved å strekke nedbetalingstiden kan de månedlige avdragene bli langt lavere. Det kan være gunstig for dem som:

• nylig har kjøpt bolig og fått høyere boutgifter
• venter barn eller midlertidig lavere inntekt
• ønsker mer fleksibilitet i hverdagsøkonomien

En lavere månedskostnad betyr bedre kontantstrøm. Det gir mulighet til å bygge bufferkonto, spare til bolig eller pensjon, eller rett og slett ha mindre økonomisk stress i hverdagen.

Det viktige er å være klar over at lavere månedsbeløp ofte betyr at lånet totalt blir dyrere, fordi rentene løper over flere år.

Enklere økonomihverdag med ett samlet lån

Mange opplever det som en stor lettelse å bytte:

• flere kredittkort
• ett eller to forbrukslån
• kanskje et privat studielån

med ett samlet refinansieringslån.

Fordelene er blant annet:

• færre fakturaer og forfallsdatoer å holde styr på
• mindre risiko for å glemme betalinger og få gebyrer
• enklere å lage og følge et budsjett

Psykologisk kan det være mye motiverende å ha én tydelig nedbetalingsplan fremfor en uoversiktlig gjeldsflora. For mange er dette en viktig grunn til at de faktisk klarer å bli gjeldfrie.

Mulighet til å endre nedbetalingstid og bli raskere gjeldsfri

Refinansiering handler ikke bare om å forlenge løpetiden. Den kan også brukes strategisk for å bli raskere gjeldsfri.

Hvis personen får:

• høyere inntekt
• mer stabil økonomi

kan de velge et refinansieringslån med kortere løpetid og høyere månedlige avdrag. Resultatet:

• gjelden forsvinner raskere
• rentekostnaden blir lavere totalt
• økonomisk frihet oppnås tidligere

Dette kan være spesielt aktuelt for dem som ønsker å rydde opp i all usikret gjeld i løpet av noen få år, og som samtidig vil beholde Lånekassen-lånet som det er – nettopp fordi det er så billig og fleksibelt.

Mulige ulemper og fallgruver ved refinansiering

Selv om refinansiering kan være nyttig, er det flere potensielle ulemper som bør vurderes nøye før man signerer på et nytt lån.

Tap av fordeler i det opprinnelige studielånet

Den største fellen er å refinansiere Lånekassen-lånet til et ordinært banklån. Da mister låntakeren:

• noen av markedets laveste renter
• mulighet for sletting ved død eller varig uførhet
• ordninger for rentefritak og betalingsutsettelse ved sykdom, arbeidsledighet eller lav inntekt

Et privat banklån er langt mer rigid. Hvis inntekten faller brått, eller helsen svikter, vil banken sjelden være like fleksibel som Lånekassen.

Derfor er hovedregelen enkel:
Det lønner seg nesten aldri å refinansiere selve Lånekassen-lånet.

Risiko for høyere kostnad på lang sikt

En klassisk fallgruve er at låntakeren fokuserer på «hva koster det per måned?», og glemmer totalregningen.

Når et lån:

• spres ut over flere år
• får høyere effektiv rente enn Lånekassen
• i tillegg får etableringsgebyr og termingebyr

kan totalbeløpet som betales i renter og gebyrer bli betydelig høyere enn før. Selv om det føles mer behagelig fra måned til måned, kan det altså være en dårlig økonomisk beslutning.

Derfor bør man alltid sammenligne total tilbakebetaling før og etter refinansiering – ikke bare se på månedsbeløpet.

Krav til sikkerhet, inntekt og kredittscore

Banker som tilbyr refinansiering, setter ofte klare krav:

• stabil og dokumenterbar inntekt
• god betalingshistorikk
• ryddig gjeldsbilde
• av og til sikkerhet i bolig (pant)

De som virkelig hadde trengt refinansiering mest – for eksempel personer med mange betalingsanmerkninger – får ofte enten avslag eller svært høy rente. Da kan «refinansieringslånet» i praksis bli et dyrt forbrukslån med nytt navn.

For unge låntakere uten lang jobbhistorikk kan det også være vanskelig å få de beste rentene, selv om de ellers har orden på økonomien.

Psykologisk risiko: fristelsen til å ta opp mer gjeld

Det finnes også en psykologisk felle: når all gjelden er samlet i ett lån, kan det føles som om situasjonen er løst. Kontokreditten er tom, kredittkortene er nullet ut – alt ser ryddig ut.

Men hvis personen ikke endrer vanene som skapte gjelden, er risikoen stor for at kredittkortene sakte men sikkert fylles opp igjen. Da ender de opp med:

• et stort refinansieringslån og
• ny kredittkort- eller forbruksgjeld på toppen

Resultatet er det motsatte av hensikten: mer gjeld og høyere kostnader totalt. Derfor bør refinansiering alltid kombineres med en tydelig plan for forbruk og nedbetaling.

Når lønner det seg – og når bør du la være?

Om refinansiering lønner seg, avhenger helt av utgangspunktet og hva slags lån som refinansieres.

Situasjoner der refinansiering kan være smart

Refinansiering kan være fornuftig når personen:

• har dyr forbruksgjeld eller kredittkort i tillegg til studielån
• har fått bedre inntekt og kredittscore etter studietiden
• får et tilbud om betydelig lavere rente enn på den dyre gjelden
• samtidig lager en klar plan for å ikke ta opp ny forbruksgjeld

Et typisk gunstig scenario:

• 40 000 kr på kredittkort til 22 % effektiv rente
• 60 000 kr i forbrukslån til 16 % effektiv rente

Disse 100 000 kr refinansieres til et samlelån til 9–10 % effektiv rente, med fast nedbetalingsplan på for eksempel 3–5 år. Lånekassen-lånet står urørt.

Her kan gevinsten i rentekostnader være stor, samtidig som økonomien blir mer oversiktlig.

Situasjoner der du bør være særlig forsiktig

Refinansiering bør vurderes svært kritisk – eller unngås helt – når:

• det hovedsakelig er Lånekassen-lånet som skal flyttes
• renten i det nye lånet ikke er klart lavere enn på eksisterende gjeld
• det frister mest fordi man vil ha lavere månedsbeløp, ikke fordi totalkostnaden blir lavere
• jobbsituasjonen er usikker, eller inntekten kan variere mye fremover

Er personen usikker på egen jobb, ny i arbeidslivet, eller i en bransje med høy risiko, er det som regel tryggere å beholde fleksibiliteten i Lånekassen i stedet for å binde seg til et mer rigid privat lån.

En god tommelfingerregel er:

Hvis regnestykket ikke viser klare besparelser – eller sikkerheten og fleksibiliteten svekkes – er det ofte best å la være.

Slik vurderer du om refinansiering er riktig for deg

Før man bestemmer seg, lønner det seg å gjøre noen enkle, men ærlige analyser av både tall og livssituasjon.

Regn på renter, totalkostnad og nedbetalingstid

Start med å hente ut:

• oversikt over all gjeld (beløp, rente, løpetid)
• forslag fra banken(e) om refinansieringslån

Sammenlign så:

• hva betaler du i dag totalt, hvis du fortsetter som nå?
• hva vil du betale totalt med det nye lånet (inkludert gebyrer)?

Vær spesielt oppmerksom på:

• effektiv rente i det nye lånet
• etableringsgebyr og termingebyrer
• hvor mye lengre du skal betale (forlenget løpetid)

Hvis totalbeløpet med refinansiering blir høyere, bør det bare vurderes dersom den lavere månedskostnaden gir en helt nødvendig pusterom – for eksempel for å unngå betalingsanmerkninger.

Sammenlign tilbud og les vilkår nøye

Ikke ta første og beste tilbud. Det lønner seg å:

• innhente tilbud fra flere banker
• sjekke hva som faktisk kreves (sikkerhet, inntekt, bindinger)
• lese vilkårene nøye, særlig om gebyrer og mulighet for ekstra nedbetaling

Noen banker lokker med lav nominell rente, men tar igjen mye i gebyrer. Andre har fleksible løsninger for ekstra innbetalinger, noe som kan gjøre det lettere å bli raskere gjeldsfri.

Ta hensyn til jobbsikkerhet og fremtidige planer

Til slutt bør man løfte blikket litt fra regnearket og spørre:

• hvor trygg er jobben de neste årene?
• planlegges boligkjøp, barn, permisjon eller utenlandsopphold?
• hvor komfortabel er de med å ta mer risiko for å spare litt i rente?

De som har stabil jobb, god buffer og kontroll på forbruk, kan ofte utnytte refinansiering på en smart måte. De som står i en mer uforutsigbar livssituasjon, vil som regel være bedre tjent med å beholde fleksible ordninger – særlig i Lånekassen.

Konklusjon

Refinansiering av studielån og tilhørende gjeld kan være et effektivt grep for å senke renteutgiftene, få lavere månedskostnader og skape en mer oversiktlig økonomihverdag. Særlig gjelder dette når dyr kredittkortgjeld og forbrukslån erstattes av et rimeligere samlelån.

Men bildet endrer seg helt når Lånekassen kommer inn i regnestykket. Med svært lav rente og unike trygghetsordninger vil det i praksis nesten aldri lønne seg å refinansiere selve studielånet derfra til en privat bank.

Nøkkelen er derfor å skille skarpt mellom billig og fleksibel studiegjeld og dyr, usikret forbruksgjeld. Først når man har regnet nøye på total kostnad, vurdert egen jobbsikkerhet og laget en realistisk plan for nedbetaling – uten å falle tilbake i gamle gjeldsvaner – kan refinansiering være et trygt og lønnsomt valg.

Ofte stilte spørsmål om refinansiering av studielån

Hva er fordeler og ulemper med å refinansiere studielån?

Fordelen med å refinansiere studielån er ofte lavere rente på dyr forbruksgjeld, lavere månedskostnad og enklere oversikt med ett lån. Ulempene er særlig knyttet til å flytte Lånekassen-lån til privat bank, noe som gir høyere risiko, tap av gunstige ordninger og ofte høyere totalkostnad.

Når lønner det seg å refinansiere studielån og annen gjeld?

Refinansiering lønner seg typisk når du har dyr kredittkort- og forbruksgjeld i tillegg til studielån, har fått bedre inntekt og kredittscore, og kan få klart lavere effektiv rente på den dyre gjelden. Lånekassen-lånet bør som hovedregel stå urørt, fordi vilkårene der vanligvis er best.

Er det lurt å refinansiere Lånekassen-studielån i privat bank?

Som regel er det en dårlig idé å refinansiere Lånekassen-studielån i privat bank. Du mister lav rente, mulighet for betalingsutsettelse, rentefritak og sletting ved død eller uførhet. Samtidig er renten i banken som oftest høyere, slik at totalkostnaden øker selv om månedsbeløpet kan bli lavere.

Hvordan kan jeg regne ut om refinansiering av studielån faktisk lønner seg?

Start med en full oversikt over all gjeld: beløp, rente og løpetid. Sammenlign så hvor mye du vil betale totalt dersom du fortsetter som i dag, mot totalbeløpet med nytt refinansieringslån inkludert gebyrer. Husk å vurdere både effektiv rente, nedbetalingstid og din egen jobbsikkerhet.

Påvirker refinansiering av studielån muligheten til å få boliglån senere?

Refinansiering kan både hjelpe og skade sjansene dine for boliglån. Bedre oversikt og lavere månedskostnad kan styrke økonomien og kredittscoren. Men et stort nytt lån, spesielt med lang løpetid og usikret gjeld, kan trekke ned. Banker vurderer samlet gjeld, betalingsevne og betalingshistorikk.